Kjentfolk viser vei

Nå har vi fått kjentfolk til å fortelle oss hvor vi bør handle, svømme, spise, ta bussen, leie bil, sole oss, ta båt til Mogan, gå på marked, gå på after-marked, treffe nordmenn, snakke spansk.

Vi har små papirlapper med huskekoder og håndtegnet kart. Haugen med alt som skal i kofferten vokser. I tillegg til matvarene, har vi kjøpt inn store telys. Vi har bestilt euro i banken og fått vite at det sluttet de med for mange år siden. Vi må bruke minibanken på Gardermoen som alle andre. Men de skal jo DnB legge ned, eller ta betalt for?

Vi har tatt kopi av pass og sertifikat. Gamle damer reiser ikke på lykke og fromme. Vi har kopi av medisinlisten, pasientkort for hofteproteser og ankelskruer, legeattest på maveoperasjonen og alt av vitaminer er stablet i store pilleesker.

Vinmonopolet har bidratt med en plastflaske tørr hvitvin sterkt anbefalt av ekspeditøren på Polet på Vinterbro. Vi kommer sent frem. Da er alle butikker stengt.

Nå skal vi bare innom kirkegården og tenne lys for Mannfolket, tømme kjøleskapet og veie kofferten.

img_58151

Det er meldt 25 grader hele dagen

Koffertene står i sofaen i stuen med lokket oppe. Huskelistene vokser for hver dag. Solbriller, solkrem, piller, sammenleggbare staver, gode sko, flere badedrakter, noe å ha over badedrakten på vei til og fra svømmebassenget.

Det er ikke grenser for hva vi trenger for 14 dager i solen. Knekkebrød, yoghurt, frokostblanding, lettsyltetøy, treningsstrikk, strikketøy, bok, godt humør, euro, kaffe og kaffefilter.

Ute er det snart november. Ute er det glatt å gå på alle bladene selv om de er pene. Inne drar det seg mot julestress. Det er så mye man burde gjøre. Der nede skal vi gå, spise, se ut over havet, ha dype samtaler om livet, ha samtaler om bittesmå uviktige ting. Sprike med tær som har fått ny neglelakk. Gå en tur. Svømme. Ikke gjøre noen ting.

La sjelen hvile. calle-picasso

Kroppen er hjemme, men det er noe som er forsinket

Da har vi vært hjemme i litt over en uke, og forsøker å fordøye alle opplevelsene vi har hatt.

det ble en rekke nye åreknuter i løpet av flyturer hjem, det er ikke godt, og legen har ikke tenkt å sette inn særlig mye resurser for å gjøre noe med det, så da er det vel noe en må regne med å få ekstra.

Oakland flyplass er liten og praktisk med små avstander , restauranten bød på gode og romslige margueritas, vi slapp først inn på flyet sammen med to familier med spedbarn og en mann i rullestol, og hadde overhodet ingenting å klage på.

Turen tilbake gikk  like bra som fremreisen. Treseteren var ikke ledig, så jeg greidde meg med mitt eget sete. Marit hadde tosetern alene så vi hadde et ekstrasete til tingene våre.

Trygve Gulbrandsens bok 2, det blåser fra dauingfjell tok over 8 timer og så var vi nesten hjemme.

Til stor overraskelse for oss, Torunn og sikkert for Trond som satt igjen i Granite Bay og lurte på hvem som måtte ta bussen hjem for å få plass til koffertene, smatt alle åtte inn i bilen, sammen med begge reisende og sjåfør, så vi slo fast . Vi slo fast at flaksen fremdeles fulgte oss og satt kursen for reiselederens hjem på Holmlia.

Jeg har hørt om jetlag , men hadde et lønning håp om at det ikke skulle bli så ille, dessverre tok jeg feil, med litt slumsete søvnmønster fra før av, er dette blitt mer rotete enn jeg setter pris på. Det går fine tvprogram på flere kanaler ved femtiden om morgenen, men jeg har ikke noe sterkt ønske om å se dem. Håper alt snart er der det skal, for dette er litt slitsomt.

Dag 21: Siste kveld med gjengen

IMG_0963Matestasjon for kolibri i hagen.

(IngerJo) Da begynner siste kveld i Granite Bay å nærme seg slutten. Dagen har stort sett gått med til å pakke kofferter, repakke koffertene fordi noe vi absolutt må ha, ligger i bunnen av en av dem, men vi vet ikke helt hvilken.
Vi setter dem ut i gangen når de er ferdige og Trond får latterkrampe hver gang han går forbi den stadig voksende koffertsamlingen.
Vi har vært inne på tanken om at en av oss må ta flybussen fra Gardermoen og hjem på grunn av plassmangel, men det håper vi å unngå.
Det ironiske er at vi har betalt ekstra for overvekt, som om vi ikke har nok av det fra før av.
Som de kongelige vi er, har vi i kveld invitert hele familien på “returndinner” riktignok uten medbrakt sølv og krystall. Restauranten hadde nok bestikk, og maten var utrolig god, det var bare altfor mye av den, så nå sitter vi her med blå mager og lurer på om det hadde vært smart å si nei takk, ikke mer til meg, litt tidligere.
Det er det imidlertid litt sent å tenke på nå, så vi får ta det som kommer med godt humør.
Vi starter ca kl 1100 i morgen, vi liker å ha litt god tid på flyplassen, og så er det små tv skjermer med Big Bang Theory, høretelefoner med ” Bakom synger skogene” og seter som kan legges helt tilbake.

English version:Then our last night in Granite Bay is coming to an end, the day has basicly consisted of packing suitcases, repack suitcases because some things we absolutely needed is at the bottom of one, but we do not know which suitcase.We put the suitcases out in the hallway when we are finished and Trond is getting a laugh and a fit every time he walks past the ever-growing collection.Our driver in Norway has come up with the idea that one of us must take the shuttle bus from Gardermoen and home due to lack of space in the car, but we hope to avoid that.The irony is that we paid extra for overweight, as if we did not have enough of it already.As the royals do, we invited the whole family to “return dinner” albeit without carried silver and crystal. The restaurant had enough cutlery and food was incredibly good, it was just too much of it, so now we are sitting here with yawning and wondering if it had been smart to say no thanks, no more to me, a little earlier.There is, however, that is a little late to think about now, so we’ll just smile and remember the good food.We start approximately at 11:00 tomorrow, we like to have plenty of time at the airport, and then there are small TV screens with Big Bang Theory, headphones with “Behind sings forests” (A Norwegian novel) and seats that can be moved completely back.

Feilberegning av antall kofferter hjem igjen

IMG_8243

(IngerJo) Jeg vet ikke helt om det var optimistisk eller pessimistisk å tro at det holdt med en koffert hjem igjen,  men jeg vet at det var feil. Det var feil å tro at det var nok med den lille røde avlastningskofferten jeg kjøpte i Primms Valley også. Så idag morges var det full fart ut etter en passende koffert til  nyinnkjøpene.

Det eneste vi fikk tak i hos Costco var en topack Samsonite, så nå er jeg litt i overskudd når det gjelder kofferter, men det ordner vi på en eller annen måte.

Marit innhandlet vitaminer og jeg supplerte med ansiktskrem og leppepomade, og så var det videre til Green Acres for å handle blomsterløk. Vi har bomma litt på sesongen, så det ble frø isteden.

Den nye kofferten er prøvepakket, den rommet alt det nye. Den jeg hadde med har i alle fall tre plater melkesjokolade mindre, så jeg har litt å gå på der.

I natt drømte jeg om at jeg pakket, og  da dukket det opp 12 flasker rosa musserende som vi hadde ” glemt” å drikke. Jeg først med en gang at det  var en drøm, eller mareritt kanskje.

Nå skal vi ut å rydde i bilen. Vi vet at det befinner seg en flaske rødvin der, den har vært med på hele turen, og husker vi ikke feil kommer vi også til å støte på to sjokoladekaker et sted under setene, så får fremtiden vise hva mer som dukker opp.

Dag 20: Siste handlerunde og familiehistorie

IMG_8255Lineup a Costco

(Marit) (English version follows) Søndagen ble siste innspurt i prosjekt «Boost american economy». Det vil si at Trond kjørte oss til Costco, alle shoppers drøm. Men – vi visste hva vi skulle ha. IngerJo skulle ha en koffert til. Handledagen i går ble i overkant omfattende. Jeg skulle ha vitaminer.

IngerJo kjøpte to i ett kofferter, så nå har hun fire. Jeg har også fire. Men jeg har logget inn hos Norwegian og betalt 1350 kroner for 17 ekstra overvekt, så det går bra. Jeg sparte så mye på handlingen i går at jeg kunne tillate meg det.

IMG_8264IMG_8258

Så dro vi til Green Orchard for å kjøpe georgineknoller, men det var for sent i sesongen, så det ble med noen frøposer og våte dagdrømmer om blomsterbed med fantastiske blomster.

IMG_8266 IMG_8270 IMG_8268 IMG_8267

Pappesken med familiebilder ble funnet frem, mens IngerJo prøvepakker. Nå er det viktig å få satt navn på de gamle familiebildene mens vi fortsatt husker hvem de er. Og Heidi, vårt orakel for det meste, har undervist oss i hvordan bygge et slektstre i familysearch.no.

IMG_8274 IMG_8273

Nå faller roen over huset. Det blir rester til middag. I morgen blir det familiemiddag hos Fat’s med kinesisk meny.

English version:

 

Day 20: Last trade round and family history

Sunday was the last inning of the project “Boost American economy.” Trond drove us to Costco, all shoppers wet dream. But – we knew what we were having.

IngerJo needed to have one more suitcase. The shoppingspree yesterday was just over the top. I wanted vitamins.

IngerJo bought two suitcases in one, so now she has four. I also have four. But I have logged in to Norwegian Airlines and paid 1,350 kroner for 17 extra kilo overweight, so it ok. I saved so much on the shopping yesterday that I could allow myself that.

Then we went to Green Orchard to buy Dahliabulbs, but it was too late in the season.

We ended up with some seed packets and wet daydreams of flower beds with wonderful flowers.

The cardboard box of family photos were brought forward, while IngerJo tries to fill her suitcases. It is important to put names on the old family pictures while we still remember who they are. And Heidi, our oracle for the most parts, have taught us how to build a tree in familysearch.no.

Now tranquility is the name of the house. There are leftovers for dinner. Tomorrow will be the family dinner at Fat’s with Chinese menu.

Dag 19: superkuponghandledagen

IMG_8243

(IngerJo) (English version follows) Idag var dagen for “kjøpefesten”. Vi startet med stil, trimmede kredittkort, handleliste, ryggsekk og niese Heidi som kjentmann og sjåfør, og den som hadde alle kupongappene på telefonen.
Her var det ikke snakk om å klippe kupongen 40 timer i uka, stille med store kupongpermer, og kjøpe 350 barberhøvler for å betale for barnas danseskole.

Her var virkeligheten og fremskrittet ute og gikk, så det var bare å gå rett på sak.
Dollaren har gått ned femti øre siden vi dro hjemmefra, så vi tenkte ikke så mye på priser ,vi hadde oppmerksomheten rettet mot andre ting.

Vi kjørte forbi mall etter mall, for å komme til den rette,slik at vi kunne velge og vrake i dameklær i romslige størrelser, på et punkt i prosessendukket de evige spørsmålet fram” trenger jeg egentlig dette”, svaret var et utvetydig nei, men det hadde ingen innvirkning på handlegleden.

IMG_8241
Det er mulig at vi handlet litt annerledes enn amerikanere, men Heidi viftet med armen og forklarte at vi var norske, da kunne sikkert ha svingt oss i lysekrona uten at noen hadde løftet et øyebryn, eller kastet oss ut.
Handleposene fyltes, kredittkortene fikk litt mindre til avbenyttelse, vi fikk 40 prosent i morsdagsavslag, og kontantkuponger som Heidi kan bruke i neste uke, og så dro vi videre til neste damebutikk.
Heidi viste rabattappen og vi handlet lykkelig videre.

IMG_8253

Det tiltrekkende med amerikanske kassalapper er at det er en linje neders som forteller hvor mye du har spart, og når det beløpet overstiger det du betaler bekrefter vanlig matematikk at du har fått over 50 prosent rabatt, det er ikke dumt.

Da vi etterhvert kom til butikken med barneklær, handlet vi under mottoet, jo mer du handler, jo mere sparer du. Her var handleposene i flertall og veldig tunge da vi endelig følte at vi hadde fått nok fikse amerikaklær til den oppvoksende slekt.
Visse merkevarer som vi hadde på lista, var ikke populære her i området, så selv om de sto på sortementslista fantes de ikke, og et par av størrelsene er vi vel heller ikke helt sikre på, men det går seg som regel til.

Nå var det bare hobbybutikken igjen, den hadde jeg hørt mye om og den skuffet ikke.
Handlepiffen begynte å bli litt tåkete, og turen innom drugstoren, hvor vi hadde planlagt å bruke flere timer, ble en rask tur der vi raskest med oss noen pillebokser, og en pakke med kluter som trekker til seg fargen når man har puttet en rød sokk i vaskemaskinen sammen med undertøyet og ikke vil ha rosa truser.
Imorgen skal vi ut og kjøpe en større kuffert.

English Version:

Today was the day for “shopping spree”. We started with style, fresh credit cards, shopping lists, backpack and niece Heidi as a guide and driver and the one who had all couponapps on her phone.

There was no question of cutting the coupon out of papers, 40 hours a week, quiet with big coupon binders, and buy 350 razors to pay for children’s dance school. We have seen the shows on TV.

This was reality, so we just go straight to the stores.

The dollar has dropped fifty cents since we left home, so we did not worry too much for the prices, we did focus on other things.

We drove past mall after mall, to get to the right one, so that we could pick and choose in women’s clothing in spacious sizes, at some point in the process the eternal question popped up: “do I really need this?” The answer was an unequivocal no, but it had no impact on trade pleasure.

It is possible that we acted a little differently than Americans, but Heidi waved her arm and explained that we were Norwegians, and they gave us even more rebate.

Shopping bags filled, credit cards got warm, we got 40 percent in mothers day discounts, and cash coupons that Heidi can use next week, and then we went on to the next lady shop.

Heidi showed her app and we continued shopping.

The attractive receipts shows in a line at the bottom how much you’ve saved, and when the amount exceeds what you pay, it confirms in regular math you’ve got over 100 percent discount, that’s nice.

When we eventually got to the store with children’s clothing, we walked in under the motto, the more you buy, the more you save. Numeral heavy shopping bags when we finally left made us feel that we had helped the American economy and bought clothes for all the grandchildren.

Certain brands was not popular in this area, so even if they stood on the assortment list they were not in stock.

Now it was just a hobby shop left. I had heard a lot about Michael’s and it did not disappoint me.

Our shoppinglust started getting a little misty, and we ended up in a short stop by the drugstore, where we had planned to spend several hours. We grabbed a few pill boxes, and a pack of wipes which draws color when one has put a red sock in the white washing along with underwear and do not want pink panties.

Tomorrow we will go out and buy a bigger suitcase.